Tokyo - Rappongi - Rappongi Hills

Så var turen kommet til Rappongi. Jeg fulgte anbefalingene til en sveitsisk kollega. Han snakket varmt om området - og det måtte jeg jo selv erfare. Målet var Rappongi hills. Her finner man en liten åskam som skal være nydelig å sitte på ved solnedgang. Vendt med solen i ryggen, kaster den visst et flott lys utover byen....men for oss som ikke er operative på sightseeingfronten før halv syv, må vi nøye oss med second best.

Rappongi Hills observation deck - toppdekket
Jeg dro til Rappongi hill, men valgte det kjente observasjonsdekket. Her blir man løftet opp 52 etasjer til et dekk med vindusflater og utsikt til alle kanter. Når jeg skulle betale, spurte damen meg om jeg også ville dra helt til topps, på helikopterdekket. For et spørsmål, selvsagt skulle jeg helt til topp.

Wow..for et utsikt det var. Å kjenne vinden blåse lett, med en utsikt til alle kanter var bare helt konge. Jeg ble neste i filosofisk stemning der oppe. Møtte en kar fra Taiwan som jeg slo av en prat med. Han hadde vært rundt på alle tårnene som var i byen og sa at dette var absolutt det flotteste stedet. Det tror jeg han på...

Museum, utstillinger og lekestund for de voksne
Det skal ikke mange ordene til før man er i prat med folk. På møtene om dagene har jeg blitt kjent med mange koselige mennesker. Vi får litt tid til å snakke sammen i pausene og til lunsj. En av de jeg har møtt er fra Sør-Afrika - et land jeg har hatt lyst til å besøke lenge. Han fortalte villig vekk om alle landets høydepunkter for turister - og jeg ble ikke mindre lysten på å ta en tur. Så får vi se hva fruen sier.

Men en ting om gangen; Etter at jeg hadde sugd inn inntrykkene på toppdekket, dro jeg ned til observasjonsdekket. Det blir vel nedtur tenkte jeg. Ingen vind i håret, og fire etasjer ned. Det skulle vise seg å bli spennede. Først tok jeg turen innom et kunsmuseum som lå i kjernen av etasjen. Det var moderne japansk kunst - ispedd elementer av Zen (som er en filosofiform). Det var em flott opplevelse. Så var det utstilling av "Manga" som er denne spesielle tegneseriekunsten japanerne elsker. Jeg tok masse bilder av det og deler enkelte med dere. Det stoppet ikke med det: Det var flere tilbud der:

• Man kunne male mangafigurer.
• Det var satt opp kamera, med grønn bakgrunn som publikum kunne stille seg foran med forskjellige innretninger som gav kule video.
• Man kunne tegne en egen mangafigur. Denne ble skannet inn i en datamaskin og vips, så kom figuren du hadde kludret dalene ned fra himmelen i 3D og deltok i party med de andre papirdukkene andre hadde tegnet. Wow..hvor finner man noe slikt andre steder enn Japan? Man kunne sikkert laget det hvor som helst rent teknisk, men jeg tror ikke andre ville tenkt på det. Barn sier du? Nei her var det bare voksne folk.

Så oppdaget jeg en litt snodig restaurant: Det var åpenbart kundene som hadde tegnet på bord, stol og vegger. Alt var dekket av kludrerier. Snåle greier. Det var liksom litt "cartoon" overalt i denne etasjen, dog med unntak av museet naturligvis.

Ja, så var det utsikten da. Den var flott den ogå, men slo selvfølgelig ikke utsikten fra toppdekket.

Indien food

Klokken var nok godt over ni før jeg somlet meg til å spise middag. Jeg oppdaget et skilt med "lovely Indien food". Men her spaserer man ikke nødvendigvis rett inn i restauranten. Man stikker inn i et inngangsparti og tar heis: "Indien food - 3F" står det. Jaha... vi prøver tredje etasje og ganske riktig der spaserer man inn i en flott restaurant. Dette var nok det dyreste måltidet jeg har hatt så langt, men gud hvor godt det var.

Det drar på kreftene til en gammel mann å holde det gående til langt på kveld hver dag, så i dag passet jeg på å være hjemme til halv elve. Det blir en lag dag i morgen også. Da skal vi samle den norske delegasjonen til middag etter de ulike møtene, det blir trivlig men kanskje også litt sent?