Tokyo - Akihabara

Så gikk turen til "electronic city" og eventyrlandet Akihara. Bydelen byr på to viktige deler av nyere japansk kultur: Kjærligheten til elektronikk i alle varianter og til tegneseriefigurerer - kalt Anime. Det er også stedet man går for å spille ut restene av overskudd etter en lang og slitsom dag på jobb.

For en vestlig turist er det litt av et kultursjokk. Det første som møter deg er miniskjørtkledde ungpiker i utfordrende drakter. Deres jobb er å fortelle om alle de spennende produktene, spillmulighetene, tegneseriene, figurene som er på innsiden av de tallrike shoppingsentrene. Det er sikker over hundre slike varehus; enten spesialisert på elektronikk eller på anime-produkter. Jeg viser noen bilder som illustrerer.

Jeg har latt vær å ta med de drøyeste bildene. Mange av dem hadde en utpreget seksualisert undertone. Primært beskriver de en verden av helter og fiender - rollespill. Det er bøker, spill, effekter og video. Jeg fikk ofte en følelse av å være i en gigantisk leketøysbutikk. Bare en ting, det var ingen barn der. Kun voksen. Rundt 80 % av de besøkende var menn. Kvinnene, eller jeg vil heller si jentene som trippet rundt i miniskjørt var derimot et tydelig innslag blant innkasterne. De bare smilte og kom med sine salgsargumenter. Bedre sted en akkurat de stod utenfor fantes ikke.

Akihabara er stedet å dra om du skal shoppe elektronikk eller anime-produkter. Jeg vet at sistnevnte har er ganske stor tilhengerskare også i Norge, spesielt tegneseriene. Problemet er imidlertid at det knapt er mulig å oppdrive noe på annet språk en japansk. Andre produkter slik som spill og filmer kan hende at kan være mer aktuelt - uansett vær oppmerksom på sone når du kjøper DVD. Det er ikke gitt at du kan spille filemene på norske DVD spillere.

Når det gjleder elektronikk så er vel hovedproblemet at man bruker 100V og støpsel type A. Det er det samme som benyttes i USA. Hvis du skal kjøpe elektronikkprodukter som skal kobles til strømnettet må du først sjekke at utstyret tåler 100-240V (mye ny elektronikk har ladere med slik fleksibilitet). Så må du regne med å bytte selve strømledningen frem til boksen. Kjøper du for eksempel  en IPAD, må du regne med å kjøpe lader i Norge. Jeg så forresten på IPAD Air 2. De lå på ca. 3.000,- norske kroner for en 16 GB med kun WIFI. Det er ikke så mye billigere enn i Norge......

.Bildene under viser typisk layout i en etasje i en slik elektronikk magasin. Det var gjerne inntil 10 etasjer, hvor de hadde kategorisert sammen liknende utstyr.

Det begynte vanligvis med småelektronikk i de nederste etasjene - og med hvitevarer på de øverste plan. Som jeg har vært inne på før, sparer de ikke på strømmen, hverken til lys eller til lyd. Det går i ett hele tiden. En kjede som jeg var inne i et par steder spilte dessuten en kort strofe, med sang og musikk. Det hørtes for meg ut som den var spilt inn i barnehagen (uten forkleinelse for de små). Når du hadde hørt denne for 20. gang så blir du litt smågal for å si det slik.

 Det er et fantastisk tilbud av restauranter. I dag var jeg ikke tøffere enn at jeg tok noe med kylling. Mye av det andre ser så delikat ut, men man vel ikke helt hva det er. Ofte er er det sprøstekt ett eller annet. Man ser bare en velfrisert hale på noe som likner på en diger reke eller kreps. Mmmm, nå kunne jeg gjerne satt tenne i det, men jeg var ikke like tøff tidligere i kveld.

Jeg løste metro-koden
Det må jeg si: Det er utrolig orden i denne byen. Alle er ytterst vennlige og tar hensyn. Her er det ingen som dulter borti hverandre eller skriker idiot. Det er ro og harmoni. Når metroen stopper står alle pent og pyntelig til siden og venter. Når det er klar bane tripper de forsiktig inn. Og hvilken genial løsning de har for metrosystemet: Sett i forhold til Paris og London er dette som en lek. At de bruker fargekoder er kanskje ikke så spesielt, men de har kodenummer på stasjonene også. Ginza-banen for eksempel begynner i Shibuya med kode "G1" og ender opp i Asakusa med kode "G19". Selv om merkingen her også er på engelsk, er det utrolig greit med tallkodene. Igår reise jeg fra G8 (Ginza) til G19 (Asakusa). Du trenger altså ikke å memorere de litt vanskelige navnene. I dag kjørte jeg fra "H8" (Ginza, men en annen bane) til "H15" som er Akihabara. Hvis du merker der tallkoden på utgangen /inngangen til metroen, så kommer du dessuten ut igjen samme sted som du gikk inn. Når det er opptil 30 utganger, så skjønner du sikkert at det er praktiskt.

Sjekk ut hjemmesiden til Tokyo Metro. Her kan du også laste ned metrokart i PDF.

Se skissen under så skjønner du systemet bedre. Dette MÅ du skjønne om du effektivt skal bruke metrosystemet.