Tokyo - Ginza og norsk middag

Så var det samling av den norske delegasjonen til middag. Folk kommer og drar til ulike tidspunkt, har avtaler på ulike hold - så vi ble bare 8 stykker. Men desto koseligere ble det. Vi hadde bestilt på italiensk restaurant - ja du leste riktig. Det ble italiensk. En flott restaurant som lå i Ginza-distriktet, med flott usikt over Ginza gaten. Denne gaten er vel en av de flotteste jeg har sett. Det er en totalt gjennomført stil i hele gaten, men høy standard på bygningene, utrolig profesjonell lyssetting, lysdekorasjoner og et yrende liv.

Middagen

Vi hadde en 7- elller 8 retters meny. Jeg mistet litt tellingen. Et nydelig lite kunstverk av mat, akomponert av deligi italiensk vin. Det eneste som var bedre enn middagen var selskapet - vi hadde det utrolig hyggelig.

Det kan være litt vanskelig å finne restaurantene i Ginza, for nesten ingen ligger på gatenivå. Du må se etter bilder av mat (for navnet på restauranten står på japansk). Så finner du et lite inngangsparti - og der i 7, 8 og 9 etasje finner man godsakene.

Fredag kveld
I kveld er det "Farwell Dinner-Party". Det er sikkert opp mot 1.000 gjester så her er det logistikk på høyt nivå. Der treffer man igjen mange av de man har møtt i møtene som har foregått de siste to ukene. Jeg har knyttet mange nye kontakter - og hatt en utrolig fin tid her i Tokyo.

Det pleier alltid å være et kulturelt innslag på denne siste kvelden, gjerne lokal dans og musikk. Blir spennede det.

Japansk Teater?
Jeg oppdaget desverre litt for sent i går at det er et tradisjonelt japansk teater ikke så lang unna der jeg bor. Det er teaterstykker der som varer fra 40-90 minutter. Det kunne jeg godt ha tenkt med å få med meg - men nå begynner tiden å løpe ut.......

Tokyo - Rappongi - Rappongi Hills

Så var turen kommet til Rappongi. Jeg fulgte anbefalingene til en sveitsisk kollega. Han snakket varmt om området - og det måtte jeg jo selv erfare. Målet var Rappongi hills. Her finner man en liten åskam som skal være nydelig å sitte på ved solnedgang. Vendt med solen i ryggen, kaster den visst et flott lys utover byen....men for oss som ikke er operative på sightseeingfronten før halv syv, må vi nøye oss med second best.

Rappongi Hills observation deck - toppdekket
Jeg dro til Rappongi hill, men valgte det kjente observasjonsdekket. Her blir man løftet opp 52 etasjer til et dekk med vindusflater og utsikt til alle kanter. Når jeg skulle betale, spurte damen meg om jeg også ville dra helt til topps, på helikopterdekket. For et spørsmål, selvsagt skulle jeg helt til topp.

Wow..for et utsikt det var. Å kjenne vinden blåse lett, med en utsikt til alle kanter var bare helt konge. Jeg ble neste i filosofisk stemning der oppe. Møtte en kar fra Taiwan som jeg slo av en prat med. Han hadde vært rundt på alle tårnene som var i byen og sa at dette var absolutt det flotteste stedet. Det tror jeg han på...

Museum, utstillinger og lekestund for de voksne
Det skal ikke mange ordene til før man er i prat med folk. På møtene om dagene har jeg blitt kjent med mange koselige mennesker. Vi får litt tid til å snakke sammen i pausene og til lunsj. En av de jeg har møtt er fra Sør-Afrika - et land jeg har hatt lyst til å besøke lenge. Han fortalte villig vekk om alle landets høydepunkter for turister - og jeg ble ikke mindre lysten på å ta en tur. Så får vi se hva fruen sier.

Men en ting om gangen; Etter at jeg hadde sugd inn inntrykkene på toppdekket, dro jeg ned til observasjonsdekket. Det blir vel nedtur tenkte jeg. Ingen vind i håret, og fire etasjer ned. Det skulle vise seg å bli spennede. Først tok jeg turen innom et kunsmuseum som lå i kjernen av etasjen. Det var moderne japansk kunst - ispedd elementer av Zen (som er en filosofiform). Det var em flott opplevelse. Så var det utstilling av "Manga" som er denne spesielle tegneseriekunsten japanerne elsker. Jeg tok masse bilder av det og deler enkelte med dere. Det stoppet ikke med det: Det var flere tilbud der:

• Man kunne male mangafigurer.
• Det var satt opp kamera, med grønn bakgrunn som publikum kunne stille seg foran med forskjellige innretninger som gav kule video.
• Man kunne tegne en egen mangafigur. Denne ble skannet inn i en datamaskin og vips, så kom figuren du hadde kludret dalene ned fra himmelen i 3D og deltok i party med de andre papirdukkene andre hadde tegnet. Wow..hvor finner man noe slikt andre steder enn Japan? Man kunne sikkert laget det hvor som helst rent teknisk, men jeg tror ikke andre ville tenkt på det. Barn sier du? Nei her var det bare voksne folk.

Så oppdaget jeg en litt snodig restaurant: Det var åpenbart kundene som hadde tegnet på bord, stol og vegger. Alt var dekket av kludrerier. Snåle greier. Det var liksom litt "cartoon" overalt i denne etasjen, dog med unntak av museet naturligvis.

Ja, så var det utsikten da. Den var flott den ogå, men slo selvfølgelig ikke utsikten fra toppdekket.

Indien food

Klokken var nok godt over ni før jeg somlet meg til å spise middag. Jeg oppdaget et skilt med "lovely Indien food". Men her spaserer man ikke nødvendigvis rett inn i restauranten. Man stikker inn i et inngangsparti og tar heis: "Indien food - 3F" står det. Jaha... vi prøver tredje etasje og ganske riktig der spaserer man inn i en flott restaurant. Dette var nok det dyreste måltidet jeg har hatt så langt, men gud hvor godt det var.

Det drar på kreftene til en gammel mann å holde det gående til langt på kveld hver dag, så i dag passet jeg på å være hjemme til halv elve. Det blir en lag dag i morgen også. Da skal vi samle den norske delegasjonen til middag etter de ulike møtene, det blir trivlig men kanskje også litt sent?

Tokyo - Shibya

Jeg var ikke ferdig før 17:30 i dag, så det ble litt sent avsted. Det ble ringjernbanen i dag også - den er det fart i. Jeg dro rundt 25 minutter fra Ginzaområdet, anslagsvis 8-9 kilometer.

Stor bykjerne
Det sier seg selv at bykjernen i Tokyo er stor - hvor skulle man ellers fått plass til de 13 millionene? Jeg vil anslå at bykjernen er rundt 15-20 ganger større enn Oslo. Det er litt tettere her og det bygges i høyden, så litt må vi trekke fra på det. men for en velorganisert by! Tokyo er det tryggeste storbyen jeg har vært i. Det samme sier øvrige folk jeg snakker med. Jeg er sikker på at man kunne legge seg ned på gaten med lommeboken på brystet, uten at noen hadde tatt seg til rette. Selv i de mørkeste bakgater føler du deg trygg. Det er nesten ikke politi å se her. Overalt blir du møtt med vennlighet.

Tips? Nei takk!
Så en litt spesiell ting: De aksepterer ikke å ta mot tips. Jeg kom i skade for å si "it's ok" da det var bare en liten slant i retur, men fyren insisterte på at jeg skulle ha dem igjen. Noen fortalte meg at japanerne oppfatter tips som allmisse, og det vil de ikke ha noe av. Vet ikke om det faktisk er slikt, men nå tar jeg ihvertfall igjen veksel.

Dagens tur
Jeg dro til Shibuya i kveld. Målet var å få med meg Shibuya-område, Harajuka og en flott park med navn Shibuya-Ku. Her ligger også Meiji Jingu - som er gravkammeret etter keiser Meiji og keiserinne Shoken. Gravlunden ble bygd i 1920-årene. På lunden ble det donert over 100.000 tre som nå er vokst ut. Vel, jeg kom nå ikke så langt. Shibuya-området var mer enn nok for meg i dag. Jeg fant en alldeles flott japansk restaurant. Så langt det beste jeg har spist her nede. De andre frotser i sushi her nede, men det er desverre ikke helt min greie. Jeg synes at fisk skal være kokt eller stekt.



Det er kanksje  ikke overraskende at det var liv i Shibuya-området heller. Det spesielle var at gjennomsnittsalederen i dette strøket så ut til å være ganske lavt. Dette var tydelig stedet for ungdom. Man kunne se det på butikkene også - typiske utsalgsteder som appelerer til ungdom. Under middagen satte jeg ved siden av en helt gjeng tenåringsjenter. De satte å morret seg over min litt klossete hpndtering av pinner. Vel begynner jeg å få ganske bra taket på det, men åpenbart ikke etter japansk standard. Der i gården gikk det i sminke - midt under middagen. De har en tendens til å overdrive dette med sminking. En kar jeg snakket med i går fortalte at det nesten var utrolig så raskt kvinnefrigjøringen hadde skjedd i Tokyo og Japan forøvrig. Når han var her for 25 år siden gikk "alle" kvinner i tradisjonell drakt, spaserte med små skritt og så ned. Du fikk aldri blikkonktakt med dem fortalte han. Vel, nå er man nesten tippet over helt. Det er miniskjørt, overdreven sminke og mye klesdrakter som er vel drøye.  Hvordan ting er på privaten vet jeg likevel lite om...

En liten stemningsvideo
Videoen under viser livet i byen klokken 22:30 på kvelden. Ikke noen som har tenkt å gi seg med det første der i gården (trykk på playknappen).

Jeg synes Shibya var en fin bydel, med masse liv. Den liknet likevel litt for mye på andre bydeler jeg har sett. Det var ikke noe særpreg å skrive hjem om. Derfor var det synd at jeg ikke rakk Meiji Jingu - men det får bli en annen gang.

Det er mange eksklusive butikker i området. Det så man også på mange av de som var i området. Litt høyere snobbefaktor enn hva jeg har sett ellers.

Tokyo er en billig by
Jeg synes i grunnen alt er billig her. Det mest ekstreme er offentlig transport.. For turen idag betalte jeg 170 Yen hver vei, som tilsvarer rundt 10 kroner. Dette i et land som skal være høykost? I dag hadde jeg en flott middag og øl - det dro meg opp i 110 kroner. Kom tilfeldivis til å se prisene på hårklipp, rundt 300 norske kroner. Ikke galt det heller?

Tokyo - Ginza og Opening session IEC GM

Jeg er positivt overrasket over Tokyo. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle trives så godt her og kunne slå ihjelp all fritid det har vært mulig å oppdrive. Med unntak av søndagen, som jeg hadde fullt ut, har det kun vært kveldene jeg har hatt til disposisjon. Nå strekker imidlertid en del av det offisielle program seg også utover kveldene. Da vil jeg ikke kunne farte like fritt som før. Det er mye mer jeg kunne tenkt meg å se - men fremfor alt er det jobb som er hovedrprioritet. Det får bli en ferietur senere med tid og stunder.

Dagen har vært fylt med møte fra ganske tidlig til klokken 17:00. I dag var jeg i møter om krafttransformatorer, Transformatorer inngår i og er sentral del i hele det norske kraftsystemet. Spenningsnivået transformeres opp eller ned avhengig av hensiktsmessighet. Fra produksjonssted hvor spenningsnivået gjerne ligger på 10-15.000 V, til sentralnettet hvor spenningen ligger på 300-420.000 volt, via regionalt distribusjonsnett hvor spenningsnivået ligger i størrelsesorden 60-122.000 volt, via lokal distribusjon på 11-22.000 volt og til sist nedtransformering i nettstasjoner som ligger rett utenfor boligen din til 230/400 volt som benyttes i norske hjem. 

Transformatorer går altså igjen i hele verdikjeden. Det var et spennende møte. Deltakelsen var dominert av europeiske land, USA, Kina og Japan. Det var også et relativt stort innslag av deltakere fra såkalt «Affiliated members», som ofte er fra utviklingsland. Mange av disse landene arbeider intensivt med utvikling av sentral- og distribusjonsnettet.  Disse arbeider fortsatt med å få ut "strøm til folket" 

Rakk en raskt tur nedom hotellet før det bar tilbake til konferansestedet. Det var offisiell åpning av IEC GM, med handelsministeren fra den japanske regjering og konsernsjefene for Panasonic og Hitachi cooperation. Flotte og interessante taler med vekt på tidsriktig fokus: Videre utvikling av grønne energibærere og økt automatisering i samfunnet..

Åpningsmøte

Åpningsmøte samlet de neste 2.000 delegatene som deltar under IEC GM. Det var mottakelse med flotte taler, underholdning, mat, drikke og migling. Utrolig fin stemning, hvor man møtte både kjente og ukjente.

Som vanlig trekker man ofte sammen med nordiske kollega, med felles språk - men det ble rikelig anledning til å treffe folk fra andre deler av verden. Ved bordet vårt hadde en japansk delegasjon slått rot - i begynnelsen var de litt reservert, men etterhvert langt mer åpne. Etterhvert bidro de til å servere oss japanske spesialiteter. Nydelig fisk av ulike slag. Så ble det selvsagt skåling, på norsk, engelsk, finsk og japansk. Trivelig gjeng. Etter traff vi kollega fra Nederland, Tyskland, Canada og USA. Jeg traff også en nordmann som bodde i Tyskland, men representerte Canada. Han hadde litt for norskklingende navnt til at jeg kunne la være å spørre.

Utover talene var det det to innslag, et kunstnerisk og et high tech. Det kunstneriske var denne gangen ganske kortfattet: Japansk kalliografi, hvor kunstneren i sanntid produserte flotte bilder, akompanert av tradisjonell japansk musikk. Flott altså.

High tech Japan
Japanere elsker automatisering. Det er sikkert også grunnen til at de elsker roboter. Derfor var demostrasjon av robot en selvfølgelig ting under mottakelsen. Selv om vi idag ikke helt ser den praktiske nytten av disse robotene (i full kroppstørrelse), ser jeg konturene av noe veldig spennende om 5-10 år. Jeg vet at Japan er verdensledende på området og kan med ganske stor sikkerhet si at det er herfra vi vil motta de første robotene for praktisk bruk. Det vil si roboter har vi jo allerede masse av i industrien, men jeg tenker på de som er egnet for konsumentmarkedet. Jeg gleder meg allerede......

Ta en titt på videoen under - det begynner å likne noe allerede. Jeg synes det har et stykke igjen å gå på designet også, for en mer harry innkledning enn dette skal du lete lenge etter. Designet må imidlertid vudereres i lys av hva de liker her nede. Med utgangspunkt i hva jeg har sett av annet fargespraklende og lysende her nede, er ikke denne så ille. Vurder selv (trykk på play for å starte video - nederst i høyre hjørnet av videoen kan du trykke for å få fullskjerm):

Tokyo - Det Keiserlige Palass og bydelen Uenoe

Dagens høydepunkt - video fra festival (trykk på play):

For en fantastisk dag. Dette var første dagen jeg hadde til disposisjon fra morgen til kveld. Værvarselet lovet ikke så godt - det skulle bli regn. Heldigvis var flaksen på min side. Opphold hele dagen i hvert fall, så får vi se hvordan de sene nattetimer blir.

Det keiserlige palass
Jeg bor ganske nærme det keiserlige palass, så det var en spasertur. Som nordmann hadde jeg forventninger om å kunne spasere rett opp til palasset, men sånn fungerer det ikke her. Det nærmeste man kommer er den keiserlige park - og broen over til en øy som palasset ligger på. Litt mer åpent synes jeg det hele kunne vært, men det får man bare finne seg i. Jeg tok ihvertfall noen flotte bilder fra området.

Festival
Så ruslet jeg ned i en park som ligger like i nærheten. Der var det stint av folk - en liten festival. Gud hvor artig det var. Her var det sang, musikk og dans. Det var små salgsboder av ulike slag, direkte salg av jordbruksprodukter, små matboder og utstilling av masse forskjellige japanske produkter.

Så kom jeg også over en forestilling med japanske dansere. Det var utrolig kult å både se og høre på. Skal legge inn video på Youtube og linke hit (etterhvert). Det var topp stemning.

Det som er så kult i storbyer er at om det skjer etter eller annet så er det flust av folk. Det gir en helt spesiell steming.

Tokyos ringjernbane

Wow... denne forsøkte jeg ikke før i dag. Etter å ha fartet rundt på metroen og gjort seg godt kjent med den og dens system, tenkte jeg å prøver JR-line. Denne går blant annet i en stor ring inne i storbyen. Banen går på en sammenhengende "bro" 5-7 meter over bakken. En reise som tidligere tok meg 15-20 minutter brukte jeg knappe 5 minutter på nå. Ringbanen går i begge retninger og man kan selvsagt benytte det samme kortet som for buss og metro. Utrolig bra organisert og oversiktlig. Dette er noe japanerne virkelig kan: Organisere. Sammenlikner man med mange europeisk byer så er offentlig transport nirvana her. Det fungere bare så bra! Det eneste jeg ikke har prøvd enda er taxi. Jeg tror det er ganske rimelig å ta taxi her, men det er artigere å reise som folk flest.

Ueno
Ueno er Tokyos museumsdistrikt. Disse ligger samlet på rekke og rad i en flott park - 2 minutter fra Ueno stasjon på ringbanen. Her ligger det også flotte templer. Du finner også de vakre kisebærtrærne her, de var nok desverre ferdig med blomstringen for lengst når jeg var der. Jeg skulle gjerne hatt mer tid i dag til å besøkt et par museum, men tiden strakk ikke til.

Søndags gågate i Ginza og Middag

På søndagene stenger de Ginza gaten for trafikk - og det blir en gigantisk gågate. Utrolig flott og trivelig. De fleste serveringsteder og butikker er åpne - og det er som alle andre steder i Tokyo masse liv. Det ble plutselig en helt annen gate. Generelt vil jeg bemerke at trafikken ikke er særlig sjenerende i denne byen - i vært fall opplever ikke jeg det slik. Jeg tror det er ganske mye restriksjoner på trafikk i denne byen, noe som er bra.

Det ble en flott middag ute på Ginza avenyen. Vi spiste på et sted som heter "Ginza Lion" som ligger på selve avenyen. Vi var seks deltakere og det ble riktig så hyggelig. Jeg startet med et stort glass japansk øl (som jeg virkelig har fått smaken på). Jeg hadde deilig kongekrabbeI med tilbehør til hovedrett og hvitvin til. Det var kjempedeilig. "Ginza Lion" er en restaurant som ligger i 2 etasje, rett over en annen restaurant som likner mer på en tysk øl-hall. Jeg synes det var et riktig trivelig sted, som kan anbefales.

Tokyo - Ikebukuro

I ettermiddag dro jeg til bydelen Ikebukuro, som ligger litt Nord-Vest  Målet var "Sunshine-City og Planetarium.
Ikebukuro er et underholdningsdistrikt, noe det er ganske mange av i Tokyo. Det er nesten litt forunderlig hva mange ser ut til å bruke fritiden på: Spill.

Det er gigantiske spillehaller hvor folk sitter på rekke og rad og trykker på noen maskiner. Selv om jeg stod å tittet rett lenge forstod jeg liksom ikke spillets hensikt. Bildene skiftet i forrykende tempo, men spillerne trykket og herjet. Frem kom monstrere og like fort forsvant de. Det var et øredøvende støynivå i slike spillehaller. Ikke forstår jeg at det de kan ligge under forsvarlig nivå - full guffe er liksom tingen. Man får et inntrykk av at enkelte sitter der i lang tid.

Anemi
Jeg var innom en av disse tegneserie stedene igjen. Her var de fleste kundene unge jenter/kvinner. Det var en litt annen stil på de tegneseriene. Ikke så mye om helter og vold, men litt mer rosa preg. For meg så det meste ut som leketøy, men damene linet opp i kø for å kjøpe - utrolig.

Planetariet
Planetariumet var en 180 graders "kinosal" med flott liggestoler. I hele synsfeltet viste de himmelrommet med stjernekonstellasjoner, stjernetegn, stjerneskudd og nordlys. Det var et flott skue.I en by som Tokyo er det konstant så mye lysstøy at man ikke ser stjernehimmelen. Da er nok slike opplevelser mye større enn for oss som kommer fra landet og opplever det hver kveld det er klarvær. Uansett, det var en artig opplevelse.

Japansk mat
Jeg prøvde meg på japansk mat igjen. Denne gangen var det en kvinnelig kelner som kunne snakke litt engelsk, nok til å forklare omtrent hva som stod på menyen. Forut for det var jeg innom et par plasser hvor de prøvde så godt de kunne å kommunisere, uten særlig hell. Når jeg endelig må gi opp bukker og nikker de og sier noe som sannsynligvis er "beklager".

Sunshine City
Komplekset jeg var i nå i kveld hadde fått det kledelige navnet "Sunshine City". Komplekset toppes av flott restauranter på toppen i 60 etasje, med nydelig utsikt utover byen. Det er flott å se utover storbyen Tokyo, med sine 12 millioner innbyggere strekker den seg godt utover i terrenget.

En tidlig kveld
I morgen skal jeg ikke ha noen møter. Planen er å stå opp like tidlig å farte byen rundt. Jeg skal blant annet innom Keiserpallaset, eller i hvert fall så tett innpå man kommer. Så tenkte jeg også å dra til bydelen Ueno, som er kjent for mange flott parker og templer. Derfor er planen å hoppe i seng litt tidlig i dag.

Tokyo - Shinjuku

Møtet mitt sluttet ikke før klokken 18 i dag. Tok et "nattbilde" før jeg dro fra kongressenteret. Jeg vurderte å ta livet med ro og rusle rolig rundt i Ginza. Heldigvis fikk samlet meg sammen og dro som planlagt til Shinjuku, et bydel rundt 20 minutter med metroen fra Ginza. Målet var å besøke tårnet i Tokyo Metropolian Government building og Shinjuku Golden-gai. Det første for sin flott utsikt og det andre for sitt særpreg.


Om Shinjuku
I turistbrosyren min kalles Shinjuku for Tokyos underholdningsdistrikt. Jeg opplevde selve distriktet som et "high class" shopping-mekka. I hverfall rundt og i metrostasjonen Shinjuku-sanchome (M09) der jeg gikk av. Over stasjonen var det et 10 etasjers varehus med eksklusive artikler.

Ellers synes jeg Shinjuku skilte seg vesentlig fra andre shoppingområder i Tokyo. Jeg la ikke merke til at bydelen var spesielt preget av underholdningstilbud utover det man finner i de andre bydelene. Da tenker jeg på teater, musicaler og liknende. Kan hende jeg bare ikke fikk det med meg.

Shinjuku Golden-gai
Området ble bygget i kaoset som oppstod i kjølevannet av andre verdenskrig. Det sies å være rundt 300 småbutikker og minst like mange små barer. Det var et meget spesielt område, De små barene hadde ikke plass til mer en 5-6 personer. Flere av dem serverte både drikke å mat. I tillegg til at man måtte betale for serveringen krevde de fleste covercharge på 800-1.000 Yen. Enkelte skrev at om man snakket japansk så slapp man dette gebyret. Det er sikkert nødvendig for å få hjulene til å gå rundt. Kan ikke være store inntektene de drar i land på et så lite lokale. Jeg la merke til at mange av de som drev barene var godt opp i årene - så dette hadde nok blitt en livstil. Du skal være glad i folk om du orker å stå så tett på folk som heller nedpå kveld etter kveld..

Jeg synes området var sjarmerende, mest fordi det var så uventet stil i en så moderne storby. At de har greid å beholde egenarten er imponerende. Jeg tipper det er mange utbygger som har forsøk å jevne det hele med jorden, slik at de kan sette opp høyhus - men Golden-Gai står igjen.

Det som stod på menyen var sterk drikke og japansk mat av ulike sorter. Jeg følte en viss usikkerhet med hygenen i dette området, så det fristet ikke å kjøpe seg mat. De lokale er vel minst like opptatt av mathygene som meg, og de bøttet nedpå. Likevel "better safe then sorry".

Det ble mat på en hamburger restaurant i dag. Stedet så riktig lekkert ut og det var nettopp en deilig hamburger som fristet denne kvelden. Jeg valgte en som skulle være toppet med omelett og bacon. Det måtte jo være artig å prøve tenkte jeg. Hva ikke jeg hadde fått med meg var at hamburgeren var utelatt...men godt var det nå. og ølen smakte fortreffelig. Jeg tok et diskret bilde av mine medgjester. De gjorde som folk flest gjør her nede, sitter med ansiktet ned i mobiltelefonen. De løfter knapt synet fra skjermen. Selv når de spaserer rundt i gatene, er det flere som går å titter ned i skjermen. En ting er sikkert: Hvis overdreven bruk av skjerm er skadelig for synet, blir det først oppdaget i Tokyo.


Det koreanske området
Det er et eget koreansk område i Shinjuku. Dette ruslet jeg igjennom. Det var et område tettpakket med koreanske restauranter. I gamle dager var det sikker der man samlet "innvandrerne". Jeg har forstått etterhvert at Japan ikke er et land som er særlig åpen for innvandring. Du ser knapt folk av annen etnisk opprinnelse enn japansk. Det er i grunnen en rar følelse når man rusler rundt - her er det meg som skiller meg ut. Også på metroen sitter jeg der som en anderledes skapning. Jeg fikk vite i dag at japanere ofte kaller folk av min etnistet for "langneser". Jeg har i grunnen ikke refletert over det før, men vi har nok et mer solid snyteskaft enn den gjennonsnittlige her nede. Nok om det. Japanerne er veldig vennlige og det er jo det som teller.

Tokyo Metropolian Government

Jeg dro hit for utsikten. De har oppe helt til klokken 23 og jeg var det et par timer før stengetid. Man ble ledet inn i heisen av vakter og ført opp til 45. etasje. Utrolig nok var dette et gratis tilbud. Uansett, det var en fantastisk fin utsikt der opp. Jeg håper bildene gir rettmessig inntrykk. Det var en restaurant der oppe - der bestilte jeg bord til søndagen. Da skal flere av oss i den norske delegasjonen ha middag sammen. Jeg tenkte dette måtte være stedet.